Hvorfor ble jeg ikke fanget opp?

Jeg skulle ønske jeg hadde kunne se den gang i slutten av tenårene hva min venninne så, og at jeg ikke bare hadde avfeid henne når hun spurte meg hvorfor jeg fant meg i alt jeg fant meg i.

Tidlig i tyveårene da naboen ringte på døra på min datters 1 års dag kort tid før gjestene skulle komme. Hun hørte husbråk, og lurte på om jeg trengte hjelp eller om hun skulle ringe politiet. Jeg svarte at det gikk bra!

Hvorfor ble jeg ikke fanget opp den gangen jeg ringte sosialkontoret for å be om hjelp siden han hadde reist med hele lønna si, og min lørdagsjobb ikke var nok til å dekke husleie og lån en gang. Det var et helvete å få støtte til noe som helst, for han kunne jo komme tilbake som de sa. Da jeg svarte at ja og det er min største frykt – hvorfor ringte det ingen bjeller hos saksbehandler…?

Hvorfor ble jeg ikke fanget opp hos politiet da jeg noen måneder senere satt der og anmeldte han. De så bevisene på meg, hørte hva jeg sa og han innrømmet forholdene. Jeg vet folk har blitt dømt for mindre enn dette. Jeg orket ikke sloss videre da, for jeg hadde en 2 åring å ta meg av og jeg måtte få meg fulltidsjobb. Politiet sendte saken videre til Konfliktrådet som akkurat da fikk et nytt datasystem, så min sak forsvant. Da de ringte meg etter nesten et halvt år hadde jeg fått barnehageplass til datter, jobb og var på flyttefot. Svaret jeg ga Konfliktrådet var at jeg hadde gått videre og var ferdig med saken.

(Bilde hentet fra nettet)

Ferdig med saken…? Så feil kan man jammen ta…! Jeg bare visste det ikke ♥

 

 

Legg igjen en kommentar

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no